Da har Karins og min blogg gifta seg, og blitt til www.wallinsollid.no, og espensollid.com vil snart fade ut.. Velkommen innom den nye sida!

For 2 år og 1 uke siden, så gifta jeg meg med Karin. Jeg er takknemlig til Gud for at jeg har fått lov til å slå følge med ei så grepa dame på denna livsreisa. Og det er utrulig spennende å drømme sammen med kona si og Skapern sjøl om å være med å forandre en liten bit av verden den tida vi får sammen her nede. Time vill shåvv hva vi skal få være med på. For en snau måned siden, så var Karin ferdig med 3. og siste året på barnevernpedagog-studiet her i Lillehammer. Jeg er veldig stolt av henne, og avgangskarakteren “toppa jo heile driten”, for å si det på en ufin måte. Jaaaaa, hun fikk AAAAA!!  Så nå er vi på jobbsøkeren, begge to. Jeg er fortsatt sjukmeldt, men frisk og leter etter en annen jobb. Status jobbfront: finito.

De åra vi har vært gift, har vi bodd i noe vi har kalt “Kleiva Bofellesskap”. Karin og jeg har bodd i et bittelite hus, mens huset vedsiden av, med samme huseier, har vært bebodd av de 3 jentene du ser til venstre her: Heidi, Marianne og Merethe. Naboskapet har vært knallbra, og det kjipe med å bli glad i gode venner, er når de flytter og kontakten blir mindre. Tiden for dem i Lillehammer var over for denne gang (selvom Heidi fortsatt blir her noen måneder til). Kleiva Bofellesskap har gitt oss perspektiver på godt vennskap og naboskap, noe man ikke skal ta som en selvfølge i vår tid og del av verden. Takk for så langt, jenter!

Klikk på play-knappen for å høre ”Verdens håp” med Rudi Myntevik.

My Jesus

Fantastisk helg, da gitt!

Denne helga ordna vi det slik at et vennepar av oss kunne få en helg alene uten barn, og bare med hverandre. Det hele var en overaskelse, og de visste ikke mye om hva helga innebar før de var i Trondheim fredag ettermiddag. Vi sendte med dem soveposer og engangsgrill, men de havnet til slutt på Thon hotell og trengte ikke alt de hadde pakket med seg, selvom vi sa de trengte det.

Penger til bensin, mat, aktiviteter og shopping var også med i overaskelsen.

Mens de koste seg i Trondheim, samlet vi sammen en haug med venner av dem for å snekre i huset. 2. etasjen var siden huset ble bygget ikke gjort ferdig, så vår jobb var å dele inn etasjen i rom, legge opp strøm og grunnmale veggene. Mange var med å bidro på sin måte, og det ble til og med slik at vi fyllte fryseren deres med litt bakevarer.

Når det nærmet seg søndag kveld, forberedte vi 5-åringen deres på at han måtte prøve å holde overaskelsen hemmelig frem til vi sa ifra. Noe av det første han sa når foreldrene hans kom hjem, var: “vi har en hemmelighet til dere oppe!”
Så han røpet jo ingenting, bortsett fra at det var noe å røpe. :)

 

Vi som har planlagt dette og alle som bidro synes det var kjempemoro å få være med å gjøre en slik innsats. Og spesielt når man ser behov hos venner, og finner måter som vi kan være med å hjelpe dem på – det gir mye mening og piff inn i hverdagen.

Karin og jeg håper å kunne leve så nært til mennesker rundt oss at vi vet om hverandres behov og søker å finne måter å være til hjelp på. Enten det er å hjelpe til med praktiske ting, avlaste med ungepass, hjelpe økonomisk eller bare ha tid til å prate og be sammen.

Hvor mye er et menneskeliv verdt?

Nå er det på tide å stå opp for hva vi tror på, og vise verden hvor mye et menneskeliv er verdt. En måte som Karin og jeg har funnet ut at vi kan være med å bidra på, er ved å melde oss inn en organisasjon som jobber for nettopp dette, organisasjonen “Menneskeverd”. Her er litt av hva de skriver om seg selv: Menneskeverd jobber for å verne om menneskelivet fra befruktningen til en naturlig død. Organisasjonens hovedoppgave er å styrke bevisstheten om menneskets verdi før vi er født, ved alvorlig sykdom og funksjonsnedsettelser og ved livets avslutning. Vi oppfordrer dere alle til å lese gjennom hva de skriver om seg selv, og melde dere inn! Her er nettsiden deres: Menneskeverd Og på høyresiden her, så kan du høre John Piper med en liten appell til President Obama vedr. disse temaene.